19 dager og 9 timer igjen... Still breathing :D

Ja, nå har jeg hatt nok av singeltilværelsen dere. Og som dere kan se er det ikke lenge igjen til jeg flyr til min lovey, så jeg skal ikke klage.

Jeg har egentlig ikke gjort noe superspennende den siste tida. Eller vil du kanskje høre litt mer om Foucault og normalisering? Nei, ikke det nei. Tenkte meg det. Forresten så har jeg da vært på en av mine businessturer til Auckland igjen da. Hadde 7 timer i storbyen, og alt vi gjorde var å ta drosje fra flyplassen til møterommet også tilbake til flyplassen igjen. Og mer jetsettliv er å rapportere: Vi tok samme taxi tilbake til flyplassen og jammen var det ikke kald red bull og vodka som ventet på oss i taxien (jepp, jeg er litt stolt over bussiness dame tittel)!:D:D
Var forresten på en veldig spennende (enn noe rar) fest den kvelden og fikk se den 'andre' siden av New Zealand; maoriene. Jeg har liksom hørt så mange myter og at de lever et helt annet liv en det vi gjør (jeg studerer jo antropologi) men jeg har aldri egentlig helt trodd på det. Helt til jeg kom på den festen da. Der var hele storfamilien til Karla (som jeg jobber med) invitert, og det ble brukt en engelsk jeg ikke forstod så altfor mye av (men jeg tar jo på meg smilet og nikket og latteren så da går det greit), men gøy var det. Og spennende var det.

Så nå reiser jeg snart igjen, er veldig spent. Enda engang reiser til et område som visst nok er litt 'kritisk'. Jeg har tenkt litt på det i det siste: Hvorfor reiser jeg til sånne 'farlige' land? Yemen, Somalia og nå... Sri Lanka. Jeg vet ikke er svaret. Men jeg vet heller ikke hvorfor jeg synes det er så spennende å reise. Hvorfor reiser du i det hele tatt? Det er ikke lett å svare på har jeg funnet ut. Det eneste halvsvaret jeg kan gi på hvorfor jeg reiser til sånne land er fordi de har mer 'kultur' (æsj, nå har jeg vært en for stor antropologisk nerd så jeg klarer ikke helt å si kultur uten å få vondt i magen fordi kultur er et vagt begrep. Tok du ann eller Lisa???? Hvis ikke kan vi ta den på private'n en gang). De har mer kultur fordi de må klare seg selv på en måte. Men nei, jeg har visst ikke noe godt svar på hvorfor jeg reiser til 'farlige' land, eller land i det hele tatt. Men det er abosolutt ikke fordi det er 'kult', det er jo mer tilfeldig hvordan jeg har endet opp der. Så jeg tror heller svaret mitt blir; hvorfor reiser man ikke til 'farlige' land hvis muligheten byr seg? Nå snakker jeg ikke om en impuls langweekend i Baghdad. Men heller hvis du får en invitasjon til å reise et sted hvor du ikke har noe imot til å reise; hvorfor ikke? Jeg har foreksempel ingen interresse av å reise til USA (sorry...), så det skulle nok mye til for at jeg hadde reist dit. Men nå har jeg muligheten til å reise til Sri Lanka og det høres spennende ut. Im interested. Jepp, sånn er det. Og apropo Baghdad; jeg hadde reist dit hvis jeg hadde fått et jobbtilbud jeg hadde likt (men ikke på ferie bare så det er avklart). Til og med jeg skjønner at ikke alle land er like trygge og frie. Men jeg skjønner også at i alle disse superfarlige landene bor det mennesker sånn som meg og deg og de må faktisk ha en måte å leve på de og. Det er derfor jeg reiser fordi jeg ikke er redd mennesker, jeg er såklart redd for bomber og granater som alle andre men jeg er også redd for voldtekt, krysse gata og jordskjelv.

I dont make much sense today. Det jeg prøver å gjøre er egentlig å forklare for meg selv hvorfor jeg reiser til de landene jeg gjør. Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg ikke kan gi noen forklaring annet enn at det er som en annen reise. Hvorfor reiser du til Sverige (utenom å kjøpe billig sprit og tobakk da)? Det gir meg absolutt ikke noe 'kick' av å reise til farlige land, men hvis jeg har muligheten, pengene og lysten så ser jeg ikke hvorfor jeg ikke skal dra til et sted jeg vil; det er jo en opplevelse som det er å reise til andre land. Og forresten så vet jeg ikke hvordan man definerer farlig (er det ikke litt farlig å reise til søppelmafian i Italia og da?) Såklart kan noe gå galt, men skal jeg bare sitte hjemme i godstolen så vil jeg heller at noe skal gå galt mens jeg gjør noe som jeg definerer som det livet jeg vil ha enn at jeg ikke har gjort det i det hele tatt (det husker jeg faktisk at jeg tenkte da jeg var på grensa Somalia/Etiopia mens de skjøt etter illegale flyktninger og ikke var helt så sikker på om alt var okay). Det er ikke alt som er like bra med det livet jeg har valgt å leve. Men er noe liv feilfritt? (skjønner dere hva jeg mener?) Jeg tar mine forhåndsregler, jeg er jo egentlig en liten feiging av en prinsesse, og nyter livet mens jeg kan. Bare så det er sagt; jeg hadde ikke dratt på backpacking i Afghanistan for det tror jeg er litt risky for å være helt ærlig.

Men da har jeg eksamen i morra. Så reiser jeg nordover om 19 dager! Jippi! Oi, jeg glemte å si en ting: DET HAR SNØDD I WELLINGTON! Og det har det ikke gjort på 14 år....

Og LISA: Hvis du leser dette så vil jeg bare at du skal vite at jeg er esktremt skuffet over deg. Her sitter jeg med nesa i bøkene, sover alene om nettene og fryser hver bidige dag men akk nei; ingen bloggoppdatering på Lisamora fronten. (ok jeg synes jeg tok litt hardt i her, men jeg håper du forstår tegninga så jeg tar det egentlig ikke tilbake;))

Og MAMMA: Jeg kan love deg at jeg ikke drar helt til nord i Sri Lanka! Det har jeg ingen interresse av for der hadde jeg ikke følt meg helt bra tror jeg (og jeg tror det er mange mange andre som heller ikke gjør det som fortjener så mye bedre! Men det tenkte jeg at jeg skulle skrive om i neste blogg).

okay, detta var dagens filosofi. Natta alle sammen;)